A Recorder in Red Plastic

Melankolske tider krever melankolsk musikk. Hvem er vel mer melankolsk enn Thomas Dybdahl? National Bank og varm kakao hjelper mot det meste. Jeg fikk en veldig trist nyhet på søndag, foreldrene mine skal skilles. Det skjer med så utrolig mange, men man tror aldri det skal skje en selv. Faren min ville ha skilsmisse og flytter til Asker. Det er tungt, men jeg tror det blir bedre så fort jeg får vendt meg til tanken. Vi skal fortsette å bo i det svarte huset vårt in the middle of nowhere, som igrunn er ganske fint. Det kom som et sjokk, da jeg aldri har sett foreldrene mine krangle i hele mitt liv. Dette kommer til å forandre hverdagen min en god del, og jeg tror nok det vil ta litt tid å venne seg til det.

Faren min vekker meg 07.05 hver skoledag, lager frokost til meg og sender med meg matpakke(huff, nå hørtes jeg bortskjemt ut..).  Dessuten hjelper han meg mye med fysikk, matte og kjemi. Nå blir jeg nødt til å fikse mye av dette selv. Kanskje denne perioden vil hjelpe meg på veien til å bli "voksen"? Jeg får prøve å se det på den positive siden. Følelsene jeg har er blandet av skuffelse og litt sinne. Mest er det bare trist. Jeg har ingen rett til å være sint, men jeg kan ikke noe for det. Det er så fælt å se mamma lei seg. Oberstløytnant-mammaen min er ikke akkurat det mest følsomme menneskene jeg kjenner, og å se henne sånn er tungt.

Når man går igjennom perioder som denne er det fint å vite at man har noen der. Venner og en helt fantastisk kjæreste har gjort at det har blitt mye enklere. Dessuten har man jo snø, skøyter og fin musikk.

A saxophone with flesh wounds is my true singing voice
I?ve got a pizzicato love affair but the snare drum is my first choice
Anyhow it?s up to me to wander around my mind
I keep a steady pace but I soon lose track of time
I lose track of time

- Thomas Dybdahl/National Bank

7 kommentarer

Kristine

17.feb.2009 kl.20:59

I'll take you for a night on the townI'll take you home when the sun goes downI'll take you for a walk in the parkI'll take you home when it gets darkBut no matter what you do lean on meAfter all we?re familyDet var trist å høre Inga :) Si fra hvis du trenger en god venn:)

Karoline :)

17.feb.2009 kl.21:43

Det var trist å høre Ingamor.. if you want, you know where to find me!:)forresten syns jeg ikke det var så bortskjemt å få matpakken smurt, det gjør mamma for meg hver dag også :D

Merci beaucoup

18.feb.2009 kl.07:34

Jeg tror dette går bra. Du er sterk jente - ingenting er umulig :-) Kjempebra at du ser så positivt på det. Bloggklem!
Det var leit. Jeg skal ikke si så mye mer da du allerede har et reflektert øye på dette. Men skulle du trenge et klokt ord eller to, finnes det.

Regine

18.feb.2009 kl.21:14

Svar: heheh, høres ut som onkelen din har et skikkelig kult hus!! :D burde arrangert 70talsparty der!!

IXA

18.feb.2009 kl.22:17

mine goeste tanker sender æ til dæj og tora:*

Hilde

21.feb.2009 kl.22:00

Du skriver vannvittig bra! :-)

Skriv en ny kommentar

hits