Kanskje du behøver noen

CC Cowboys fyller rommet med en låt med et refreng som virkelig treffer. Musikken fyller tomrommet jeg føler. De siste dagene har jeg følt meg alene. Alene på en måte jeg ikke helt kan beskrive. Pappa er hos henne. Hun andre. Hun jeg traff for noen timer siden, uten forvarsel. Hun jeg var invitert bort til, uten å vite det. Hun jeg fikk høre om for to dager siden over pizza foran venninnen min. "Inga, jeg har fått meg en kjæreste, jeg vil at du skal møte henne på onsdag". Hva skulle jeg si? Han flyttet ut for bare noen få uker siden. Han lovte det ikke var noen andre. Løgn. Han måtte si det da jeg var alene. Sjokket stoppet meg fra å si noe. Kun et nikk. Så dro jeg og Emilie, heldigvis. Men, idag traff jeg henne. Jeg traff hun som tar mammas plass. Jeg traff barna hennes. "Det var på tide at vi fikk treffe deg". Det har pågått en stund. Jeg føler meg bedratt. Det skulle ikke være noen andre. Ikke nå. Ikke på en god stund. Jeg trengte tid til å venne meg til situasjonen. Plutselig fikk jeg et helt nytt menneske å forholde meg til. En helt ny familie. Nok en ny, uønsket situasjon. Jeg sover alene i huset hans. Han dro til henne. Hun var hyggelig. Familien hennes også. Hun hadde mange gode bøker, og to Bob Dylan CD'er. Men, hun er ikke mamma..

Kanskje du behøver noen som trenger deg?
Behøver noen som hører deg?
Behøver noen som trenger deg?
Kanskje du behøver
Kanskje jeg behøver
Noen

- CC Cowboys

6 kommentarer

Merci Beaucoup

09.apr.2009 kl.09:51

Vel, til å begynne med var boken helt grei. Den var ikke kjedelig, men heller ikke superspennende. Men nå holder jeg på å bli bedre kjent med guttene, så interessen min øker for hver side jeg leser. Forfatteren er morsom, ikke Gunnar Staalesen-morsom, men jeg fniser ofte. Jeg har fått inntrykk av at alt som skjer er veldig "ekte", sikkert fordi det handler om livet. Gutter blir forelsket, og såret. Noen skårer mål, andre blir utvist osv. Og det liker jeg veldig godt. Så alt i alt holder jeg på å bli utrolig glad i boken, selvom den ligger utenfor det jeg vanligvis leser. Og gleder meg sinnsykt til å lese når de blir litt eldre. Oi, sikkert veldig vanskelig å forholde seg til "den andre". Jeg vet ikke hva jeg ville gjort selv, ville sikkert vært skikkelig drittunge og nektet å møte henne før jeg måtte. Men tror du kommer til å finne din måte å takle det på etterhvert. Det må ordne seg, og det gjør det alltid.

Bente

09.apr.2009 kl.12:25

Det høres ut som en utrolig kjip situasjon du er i... Jeg kjenner noen som opplevde det samme for noen år siden. I begynnelsen ville hun ikke engang snakke med "hun der nye", men nå er de gode venninner og kjempeglade i hverandre. Det er selvfølgelig ikke gjort over natta, det tar tid å komme over et sånt svik, men det er mulig :) Sangen er forresten nydelig!
Og hun vil aldri bli mamma heller, ei ta hennes plass. Det er heldigvis ikke poenget. Jeg kan se følelsen.Feil låt, men takk for minnet. Jeg har rullet og fundert mye til den. God påske.

Mari

12.apr.2009 kl.20:25

Ingaa miin! Dette var leit å høre :(! Jeg hadde det jo nesten akkurat sånn med mamma og paal den gangen, og det har jo funket utrolig bra de siste årene :) Det tar lang tid, men litt etter litt merker du at du har godtatt "den andre" litt bedre for hver dag :)!
Den funker, den selger, og den fenger. No doubt. Men men.

Cecilia Bizzi

15.apr.2009 kl.00:31

Hej! Tack för kommentaren i min blogg. Har ju vart på fjället hela påsken så har knappt blivit någon uppdatering och inte några svar heller! Men nu e jag tillbaka med bilder från ledigheten. Ganska skönt att vara på jobb igen egentligen! Hur har du haft det i påsk?Många kramar!

Skriv en ny kommentar

hits